Lykkelig uten barn?

Er det mulig? Kan man velge bort det som blir sett på som det normale og fortsatt ha det bra? Klart det, fordi det er et valg. Og i det øyeblikket jeg skjønte det skjedde det noe. For ingen hadde sagt til meg at det var valgfritt, barn det MÅ du jo ha. 

Jeg huske den følelsen av en enorm lettelse i det øyeblikket jeg faktisk skjønte at jeg ikke måtte få barn. 

Jeg var vel rundt 26, hadde akkurat kommet ut av et forhold og hadde den "nå må jeg starte helt på nytt igjen" følelsen.  Mannen jeg hadde gått fra var det motsatte av det jeg ønsket meg, og etter bare litt over et års ekteskap følte jeg meg totalt mislykka og stod helt på bar bakke. Vi hadde snakket om barn, men følte at det var det dummeste vi kunne bringe inn i verden, han og jeg. Så jeg gikk på p-piller i smug. Jeg skal nok ha barn en dag, må vel det, tenkte jeg. Men ikke nå, ikke med han. 

Så mens jeg ryddet i de få tingene jeg hadde, på rommet mitt hjemme hos mamma og pappa. Jeg var liksom tilbake på start. Jobben hadde jeg, men jeg måtte starte på nytt hvis jeg skulle får det livet som alle mente jeg burde ha. 

Så slo det meg helt plutselig. Hva er det jeg må? Absolutt ingenting som jeg ikke vil. Jeg må jo ikke få barn når jeg ikke vil. Shit! Herlighet, jeg bestemmer jo hvordan jeg vil at mitt liv skal bli. Så jeg bestemte meg i det øyeblikket, jeg skal ikke ha barn. Jeg vil ikke bli mamma!

Og vet du, livet mitt har blitt så bra, jeg har det så fint og jeg er lykkelig uten barn. Valget er nemlig mitt❤️

Klem