Hvorfor en blogg om å være frivillig barnløs?

Hvorfor ikke? Det fins jo hundrevis, hvis ikke tusenvis av mammablogger. Så hvorfor ikke en "jeg vil ikke være mamma" blogg?

En blogg om å velge noe annet, om hvordan det er å ikke kjenne på et behov for barn. Om aldri å høre noe tikking fra en biologisk klokke. 

Og det finnes vel ikke en bedre dag en kvinnedagen for å skrive dette aller første blogginnlegget. 

Jeg er ikke her får å peke finger, komme med påstander om at et barnefritt liv er det beste. For det kan jeg ikke mene noe om. Men at det er best for meg, det er jeg helt sikker på. Og jeg har tatt dette valget for meg og jeg har det utrolig bra og livet smiler. Jeg er lykkelig.

Jeg ønsker å bli respektert for valget mitt om å ikke får barn, uten at det blir stilt spørsmål om meg som kvinne, at jeg er egoistisk og at det er unaturlig og ikke får barn. Det er nemlig naturlig for meg. Og det er mitt valg.

“Du trenger ikke å forstå valget mitt, men jeg ønsker at du skal respektere det.”

Jeg ønsker at kvinner skal bli respektert for de valgene de tar når det gjelder å leve sine liv. Om det er å få 10 barn eller det er om det er å få ingen.

Så velkommen skal du være, her til mitt lille hjørne av internett. Jeg heter Synnøve og jeg vil dele hvordan det oppleves å velge og ikke bli mamma. Om ikke ha lyst til å få barn. For i 20 år har jeg sagt høyt at jeg ikke ønsker meg barn, og i 20 år har jeg hørt mye, og utrolig mange har tatt seg friheten til å si ting til meg som jeg aldri ville sagt til noen som har valgt å få barn.  

At jeg ikke er kvinne nok, at jeg er egoistisk, jeg bidrar ikke til samfunnet , jeg kommer til å bli gammel alene, og at jeg går glipp av hele meningen med livet. 

Men det er jo et valg, ingen kan tvinge meg til å få barn som jeg ikke ønsker meg. Jeg vet ikke om det er ordet frivillig som plager folk, at jeg har valgt det. At jeg kan hvis jeg vil, men jeg vil ikke. 

Så hvorfor vil jeg ikke ha barn? Det er faktisk så enkelt som at jeg ikke har lyst, det er et behov som aldri har meldt seg. 

Jeg har aldri hatt lyst til å bli mamma. Det ser ikke noe gøy ut. 

Det er ikke sånn at det er glad dans, rosa paljetter og champagne hver dag her heller. Livet har utfordringer her også, og jeg har hatt mine opp og nedturer. 

Men nå er det sånn at jeg i skrivende stund er 45 år gammel, jeg vet hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Og barn vil ikke være en del av det livet. 

Jeg har nemlig valgt å leve et liv som jeg ønsker, og det gjør at jeg er lykkelig og har det bra. Er det ikke det som er meningen med livet?

Klem