Du skal høre mye...

Man skal høre mye, og man skal tydelig finne seg i mye også når man er frivillig barnløs. Kommentarene som jeg har fått har vært mange og forskjellige. Noen har vært morsomme, og så dumme at jeg bare har ledd av dem, noen har gjort meg irritert. Noen har vært sårende, og noen har fått meg til å tvile på meg selv og fått meg til å lure på hva som er galt med meg.

Her er topp 10-listen over vanlige kommentarer jeg har fått opp igjennom årene:

"Så egoistisk" 

Denne kommer i flere varianter som "Så egoistisk du er" eller "For et egoistisk valg." Dette er en av de vanligste jeg får, og gjør meg egentlig mest irritert. Spesielt når den kommer fra de som over hodet ikke kjenner meg.

Ja, jeg bruker min tid kun på meg, jeg sover 8 timer hver natt og bekymrer meg ikke om hvordan det skal gå med barna mine eller om jeg er god nok som mamma. Men gjør det meg egoistisk? Jeg synes ikke det. Jeg gjør det jeg har lyst til, og i mitt tilfelle har jeg ikke lyst til å få barn. Og de som får barn gjør jo det som de har lyst til. Nemlig å få dem. Hvorfor er det ene valget mer egoistisk enn det andre?

"Skal du bli gammel alene?" 

Denne kommer også i formen "Er du ikke redd for å bli gammel alene?" Og noen slenger til og med på "Tenk om ingen kommer i begravelsen din?" Bare fordi jeg ikke har barn er det ikke dermed sagt at jeg blir helt alene når jeg blir gammel, og det å få barn er heller ingen garanti for at de vil være sammen med deg når de blir voksne. For at de skal ønske det, må du ikke bare få barna, du er nødt til å være en god forelder i tillegg. Og det er mange jeg kjenner som har svært lite kontakt med foreldrene sine.

Dessuten vet jeg om flere eldre som ikke har barn, de reiser og opplever andre ting. Og de har venner, noe som jeg også har. Jeg er ganske trivelig å være sammen med. Jeg har en mann jeg har lyst til å bli gammel med. Og jeg trives i eget selskap.

Og når det gjelder begravelsen min, så bruker jeg overhodet ikke tid på det. Det er nemlig ikke et event jeg skal arrangere. Jeg er død, så hvis det ikke kommer noen så er ikke det så farlig.

"Er du redd for å legge på deg?" 

Det er så dumt at jeg vet egentlig ikke om det fortjener et svar engang. Men nei, det er jeg ikke. Jeg har gått opp og ned i vekt mange ganger i livet, og jeg har ikke trengt å bli gravid for å legge på meg, det er overraskende enkelt.

"Du vet ikke hva du går glipp av!" 

Helt riktig, det gjør jeg ikke. Men det man ikke vet har man ikke vondt av. Men dette går jo faktisk begge veier, jeg vet ikke hva jeg går glipp av, og de som har barn vet ikke hva de går glipp av ved å ikke ha dem.

"Du kommer til å ombestemme deg, garantert" 

Dette var en hit i 20-årene, hvor ingen trodde at jeg var seriøs i valget mitt. Jeg har ikke ombestemt meg, men hadde jeg valgt å gjøre det så hadde vel det vært ok det også. Men nå 20 år senere angrer jeg ikke, jeg er sikker på at det er det riktige valget, og jeg ombestemmer meg ikke nå, garantert.

"Du er jo ikke normal, det er unaturlig å ikke få barn"  

Denne er den som har vært sårende, som har fått meg til å tvile på meg selv. Hvor jeg faktisk har lurt på om jeg er helt normal. For hva er det egentlig som er galt med meg? Og når jeg var i 30-årene så fikk jo alle andre barn, kanskje jeg bare skulle få et jeg også, selv om jeg egentlig ikke hadde lyst. For da er jeg vel bra nok.

"Du er jo ikke en ordentlig kvinne når du ikke vil ha barn"  

Litt av den samme følelsen som over. Må man ha barn eller ønske seg det for å være ordentlig kvinne? Tusen takk til de som gjorde at jeg ikke følte meg god nok.

"Liker du ikke barn?"  

Eller "Hater du virkelig barn?" Selvfølgelig hater jeg ikke barn, jeg liker dem faktisk ganske godt, og de er ganske ærlige, noe som jeg synes er fint. Babyer gjør meg litt usikker, sikkert fordi de ikke prater noe særlig. Men selv om jeg liker barn, er det ikke dermed sagt at jeg vil ha mine egne. Det er mye jeg liker som jeg ikke har.

"Du kommer til å angre, bare vent....."  

Denne er like irriterende som å bli fortalt at jeg kommer til å ombestemme meg. Jeg liker ikke når jeg blir fortalt hvordan jeg kommer til å føle meg, eller hva jeg kommer til å gjøre. Akkurat som dette er noe jeg fant på en fredagskveld etter en tur på byen. Dette er et veloverveid valg, og jeg har valgt å gjøre det som kjennes riktig for meg.

"Du går jo glipp av hele meningen med livet"

Jeg har hørt dette mange ganger, at meningen med livet er å få barn, og jeg går jo glipp av hele greia. Men er det egentlig et fasitsvar på hva som er meningen med livet, jeg tror den er forskjellig, og det er opp til hver enkelt av oss å ta de valgene som gjør at vi lever det livet som vi har lyst til. For noen blir man lykkelig av å få barn, for andre er det å ikke få dem. Begge deler er helt ok.

Ta det valget som gjør at du har det bra ❤️